by Ragni Vik Johnsen
Review of No Title, Oslo internasjonale Teaterfestival – contemporary dancing – Black Box Teater/ Oslo.
Mette Edvardsen is a dancer who, in recent years, has been exploring the nature of various theatrical expressions. In previous performances she has been concerned with exploring what is here but, in No Title, it is everything that is not here that is to be examined. Edvardsen attempts to remove concepts by linguistic means – using negation, for example – wishing thereby to investigate how a negating approach can function as a way to produce new thoughts and fantasies. The stage is empty and stripped of scenography. The monochrome stage thus forms a contrast to the way in which language and reality are by no means black/white in the same way; rather, they are full of nuances, contrasts and paradoxes.
Linguistic games
Edvardsen has a playful approach to language, thought and references. How do meaning and image come about? How does language form pictures in our heads? And what is the relationship between the reality and the idea? The form becomes a playful semiotic game between signifiant and signifié, between words and concepts. It takes a little while for the piece to reach the perfect balance between philosophy and playfulness but, when it does, I find myself sitting making pictures in my head and undertaking cogitative experiments in step with the performance. Then it is both simple and deep at the same time, like a Shakespearian to be or not to be.
Simple and exploratory
The text is both philosophical and poetic, and Edvardsen’s theatrical language is as simple and exploratory as the text. This play with words and words’ arbiters in the real world bring associations with George Orwell’s novel, 1984, and ‘newspeak’. What is necessary for a word or an idea to disappear? Even if things are negated in language, the concept does not always cease to exist. The negating approach sets the ephemeral and the eternal up against each other. Words, concepts and meaning are explored and the relationship between that which lacks content and that which lacks meaning is tested out, as in sentences such as ‘I am not not doing doing’. Although the piece explores complex themes, it never seems excluding or over-complicated. It all adds up to a rather witty Wittgenstein-like exploration of what language can and cannot do.
Appeared in Skumma Kultur, Radio Nova/ Oslo, 20 March 2014. Translated from Norwegian by Neil Howard.
av Ragni Vik Johnsen
No Title, Oslo internasjonale Teaterfestival – contemporary dancing – Black Box Teater/ Oslo, torsdag 20. mars 2014.
Mette Edvardsen er danser, men har de siste årene utforsket flere ulike sceniske uttrykk. I tidligere forestillinger har hun vært opptatt av å utforske det som er her, men i No title, er det alt det som ikke er her som undersøkes. Edvardsen forsøker å ta vekk konsepter gjennom språklige virkemidler som for eksempel nektelser og ønsker med det å undersøke hvordan en benektende innfallsvinkel kan virke som en måte å produsere tanker og fantasier på. Scenen er tom for effekter, og strippet for scenografi. Den monokrome scenen blir en kontrast til hvordan språket og virkeligheten overhodet ikke er svart/hvitt på den samme måten, men fullt av nyanser, kontraster og paradokser.
Språklek
Edvardsen har en leken tilnærming til språket, tanken og referansene. Hvordan blir mening og bilder til? Hvordan danner språket bilder i hodene våre? Og hvilket forhold er det mellom virkeligheten og ideene? Formen blir et lekent, semiotisk spill mellom signifiant og signifié, mellom ord og konsepter. Det tar litt tid før stykket kommer når fram til den perfekte balansen mellom filosofi og lekenhet, men når den gjør det tar jeg meg selv i å sitte å lage bilder i hodet og gjøre tankeeksperimenter i takt med forestillingen. Da er det enkelt og dypt på samme tid, som et shakespearsk være eller ikke være.
Enkelt og utforskende
Teksten er både filosofisk og poetisk, og Edvardsens scenespråk er enkelt og utforskende slik som teksten. Denne leken med ord, og ords referenter i den virkelige verden gir assosiasjoner til George Orwells roman 1984, og «newspeak». Hva skal til før et ord og en idé blir borte? Selv om tingene fornektes i språket slutter ikke alltid konseptet å eksistere. Den fornektende tilnærmingen setter det forgjengelige og det evige opp mot hverandre.
Både ord, konsepter og betydninger utforskes, og også forholdet mellom det innholdsløse og det meningsløse testes ut, som i en setning som «I am not not doing doing». Selv om det er komplekse tema som behandles, virker det aldri ekskluderende eller overkomplisert. Det hele er som en vittig wittgeinsteinsk utforsking av hva språket kan og ikke kan gjøre.
Skumma Kultur, Radio Nova/ Oslo, torsdag 20. mars 2014